Nå begynner det å bli ubehagelig. Gårsdagen gikk med til å sitte i telefonen nesten hele dagen. Jeg ble en kasteball mellom politi og den lokale viltnemda. De kunne ikke hjelpe meg med annet enn statistikk over radiomerkede rovdyr, og da jeg spurte dem om de kunne ta en titt på åstedet, la begge instanser skylden over på sauebonden som ikke hadde bragt saken inn til dem i utgangspunktet.

Nå er åstedet forurenset, sa politiet. Forråtnelsesprosessen i kadaveret er godt i gang, og det er liten vits i å gjøre annen enn å vente til et nytt tilfelle oppstår, hvis det oppstår, ble konklusjonen.

Litt merkelig er det allikevel, at da jeg ringte sauebonden for å fortelle dette, sa han at han i mai i år hadde sendt inn en henvendelse til Fylkeslandbrukskontoret med et bilde av et nesten identisk tilfelle som den fra forrige søndag. Men da hadde drapet skjedd på innlandet, før flokken ble sendt på fjellbeite.

Jeg ringte Fylkeslandbrukskontoret på vegne av en lettere oppgitt sauebonde, men da fikk jeg beskjed om at saken fortsatt var under behandling av en saksbehandler som kommer tilbake fra ferie om fjorten dager.

I hovedsak trenger man ikke mer enn to punkter for å tegne en strek, svarte jeg, og refererte til DENNE SAKEN. Her også spekuleres det i et rovdyr som overhode ikke har for vane å skille hodet fra kroppen på byttet sitt, 40 mil unna, i Gjesdal.

Hva er det som skjer?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende